Prostatakreft utgjør en risiko for menn
Prostatakreft oppstår når neoplastisk vev dannes inne i prostatakjertelen, i den nedre delen av kroppen til en mann. Tidlig prostatakreft kan vokse sakte inne i prostata og ofte uten signifikante symptomer. Det kan forbli i denne formen i årevis før den blir mer aggressiv og vil ikke spre seg utover opprinnelsesorganet i denne fasen. Avanserte faser av prostatakreft har derimot en rask veksthastighet, og kreft vil begynne å spre seg i nærliggende vev og organer. I sin mest aggressive form, går kreft gjennom en rask metastase, og kreftcellene vil spre seg over hele kroppen og skape sekundære svulster, selv i fjerne organer.
I Norge er prostatakreft den nest vanligste kreftformen hos menn etter hudkreft. Rundt 14% av mennene utvikler denne svulsten i en alder av 85. Som nevnt tidligere, kan symptomene være tilstede i tidligere stadier, eller ikke. Blant symptomene kan en pasient oppleve en forandret hastighet i behovet for å tisse, samt noen vanskeligheter med å utføre denne fysiologiske funksjonen generelt. Det kan være blod i sæd eller urin, og noen ganger kan lokal smerte også være et symptom på prostatakreft.
Risiko og arvelighet
Prostatakreft kan være et familiærtrekk, så det er veldig viktig å forstå at hvis en mannlig slektning har utviklet prostatakreft, er det stor risiko for å få det. Det er også en aldrende sykdom, med økt risiko for å utvikle prostatakreft når en mann blir eldre. Andre risikofaktorer forbundet med prostatakreft, men som ikke er godt forstått ennå, er forbruk av mat rik på fett og bearbeidet kjøtt kombinert med en stillesittende livsstil.
Diagnoser
Diagnoser av prostatakreft utføres via biopsi: ved å fjerne en liten prøve av vev og deretter analysere den. Før du bestemmer deg for å ta en bioptisk undersøkelse, krever leger en undersøkelse for å analysere om indikatorer for pågående kreft er til stede. Det første trinnet er PSA-testen. PSA eller "Prostata-spesifikt antigen", er et protein som øker i blodet når det er en betennelse i prostata. Vanligvis har menn uten prostatasvulster en PSA-verdi under fire nanogram per milliliter (ng / ml), menn med verdier mellom 4 og 10 ng / Ml har en sjanse på 25% for å få prostatakreft, mens høyere verdier kan føre til prosentandeler rundt de 50%. Dermed hvis blodprøveverdiene er høyere på 4 ng / ml, er etterfølgende undersøkelse nødvendig for å utelukke tilstedeværelsen av kreft.
PSA-test
PSA-testen brukes også til å bestemme scenen, Gleason-grad og om den sannsynligvis vil svare på behandling hos pasienter som er rammet av prostatakreft. Når PSA-testen er positiv, kan en utøver gjennomføre en digital endetarmsundersøkelse for videre undersøkelse. DRE-undersøkelser består av en inspeksjon utført manuelt av en lege i endetarmen, for å inspisere abnormiteter eller eventuelle harde flekker i kjertelen. Først etter denne undersøkelsen kan en lege anbefale en biopsi for en pålitelig diagnose.
Biopsi
En biopsi er en invasiv undersøkelse, og i noen tid etter prosedyren er det nødvendig å ta antibiotikaprofylakse. Det er også mulig å få blødning fra endetarmen og endre sædfargen i noen uker. Det er alltid mulig å ha en falsk-negativ, så i samsvar med standard prosedyre med andre testresultater kan det være tilrådelig å ta biopsi på nytt i visse tilfeller.
Prostatakreft i Norge
I Norge er det ikke et nasjonalt prostatscreeningsprogram som det er for andre typer kreft, så det er opp til pasienten å ta tester i samsvar med risikofaktorene i profilen. Å snakke med en lege kan bidra til å vurdere fordelene og kostnadene ved disse eksamenene. Når prostatakreft diagnostiseres av en biopsi, tildeler onkologer en karakter ved å se på det generelle utseendet til neoplastisk vev under et mikroskop. Hovedsystemet som brukes over hele verden er Gleason score-systemet. Et tall fra 2 til 10 er tildelt for å beskrive karakteren av hoveddelen av svulsten og den for en mindre dominerende. Dermed blir to tall fra 1 til 5 lagt til for å gi det endelige Gleason-resultatet. Basert på denne karakteren, kan prostatakreft være av lav grad, mellomgrad og høy grad. Jo lavere karakter, jo bedre er prognosen for pasienten, mens høyere karakterer indikerer at kreften er mer aggressiv og utsatt for spredning fra prostatakjertelen.
En håpefull prognose
Prognosene til en pasient med prostatakreft er generelt bedre i tilfeller med lavgradige svulster, men i dag er overlevelsesraten den høyeste den har vært på fem år. I Norge anslås det at mer enn 3300 mannlige pasienter døde av prostatakreft med sjanser til å overleve etter 5 år til hele 95%. Prostatakreft behandles i dag veldig effektivt, med bedre ytende kirurgiske løsninger og med utvikling av nye behandlingssystemer som dramatisk har økt antall overlevende og deres livskvalitet.
Hallo. Jeg er mannspesialist fra Oslo, Norge.